Fjellene kallet

Det hele begynte med at jeg fikk et kall om å reise til Kroatia igjen. Fjellene kallet fra det dypeste i meg om å reise ned igjen og motta energien fra de fantastiske fjellene. Når jeg mottok beskjedene, ja for det var som en pulserende energi som ikke stoppet før jeg fikk somlet meg til å finne en grunn til å reise ned igjen. Jeg var egentlig et helt annet sted, jeg var egentlig inne i å utforske energiene til et av nabolandene til Kroatia og jeg holdt på å skrive på en bok så jeg var mere en opptatt.

Når jeg får beskjedene mine på denne måten stopper de ikke før jeg har tatt en handling, så jeg fant ut at om jeg reiser ned dit så kan jeg jo ta det som en forfatter ferie/jobb. Okay, da hadde jeg en plan i en hektisk tid. 

Jeg finner meg et stille og rolig sted nær flyplassen, et sted som jeg ikke har vært før. Jeg så først etter et bosted som hadde fjellutsikt, så kunne jeg sjekke ledig flyrute. Så var det bare å glede seg til å holde fokus på skriveprosessen min mens jeg var der. 

Jeg ankommer Kroatia og reiser ned til den lille koselige byen Cavtat.  Jeg nyter utsikten, stedet og ikke minst fjellene. 

Så prøvde jeg å følge kurset i skriving som jeg var på, jeg får satt opp kapitlene og så vidt skrevet noen ord. På den tiden var jeg et helt annet sted i meg selv og ting gikk tregere og jeg fant ikke den "riktige" skrivestilen min. Jeg ble ikke kreativ, så jeg ble endel å gå tur i område og håpet at ordene til manuset mitt kom etterpå. Litt skal sies at jeg fikk skrevet, men energien og det å lytte innover på turene mine overtok det hele så det ble ikke skriving på turene som jeg håpet på.  Jeg hadde min faste runde jeg gikk tur, jeg nøt tilværelsen og den gode maten der nede. 

På slutten av ferien var jeg litt irritert på meg selv da jeg ikke hadde fått skrevet så mye. Det var mere en bearbeidelse av boka og hva jeg skulle skrive om som jeg så ble resultatet. Så jeg "ga" litt opp om å oppnå det store resultatet. 

Nest siste dagen så fikk jeg det for meg at den daglige turen min skulle gå i motsatt retning av der jeg gikk før. Ja ja så fulgte jeg den beskjeden også da selv om jeg måtte gå et stykke langs bilveien først. Som egentlig var litt stressende å gå på med biltrafikken og med alle svingene som var så så jeg ikke hvor jeg egentlig kom. 

Endelig så kom jeg til det som så ut som et lite tettsted og jeg kunne kjøpe meg noe å drikke. Det var tidlig i sesongen enda så var ikke alt som var åpent. Jeg satte meg på en cafe og tok noe å drikke, nå begynte tiden for lunsj å nærme seg så jeg spurte om de hadde noe å spise, men nei det var for tidlig i sesongen enda.

Jeg fikk lyst til å gå litt videre innover og se om jeg her kunne komme nærmere fjellet. Jeg følte litt på at min kontakt med fjellet var blitt annerledes en før så jeg ville nærmere for å se om det kunne hjelpe. 

Men jeg nøt utsikten langs havna på den ene siden og fjellene på den andre siden så så jeg at jeg ikke klarte å komme så helt nære fjellet som jeg håpet. Nå kjente jeg at energiene begynte å jobb, jeg kjente det mest som slitenhet i kroppen først, det begynte å bli varmt også så jeg følte for å sette meg ned et sted. Bølgene lagde så fin lyd her og det var en liten steinmur som jeg kunne hvile meg på. I det jeg satte meg ned så lukket øynene seg automatisk. Det var som om jeg ikke klarte å åpne øynene igjen, helt merkelig følelse da jeg tidligere bare hadde hatt det slik i halv våken tilstand. Det ble så sterk energi at jeg kjente øynene ble påvirket og jeg tørket en tåre fra øyekroken. Jeg ble sittende en liten stund å kjenne på den uventede sterke energien som kom til meg. 

Jeg hørte plutselig noen som kom,  jeg prøvde å åpne øynene for å se men det var så vidt jeg klarte å gløtte bort å se at det var et barn som lekte langs vannkanten før jeg måtte lukke øynene igjen da lyset ble så stekt for øynene mine. Det var som å skru på en bryter før jeg kom inn i den meditative tilstanden igjen. Før jeg ble helt  borte så hørte jeg at noen kom bort til barnet og jeg visste at det ble passet på. Siden jeg nå fikk noen tilskuere så prøvde jeg å late som jeg solte meg ved å løfte ansiktet litt opp så jeg ikke skulle tiltrekke meg oppmerksomhet fra de. Alt skjedde automatisk, lite ante jeg om hva som skulle komme til meg. 

Så kjente jeg det bølget i meg av energi, jeg kjente jeg mottok ny informasjon og kraft. Jeg observerte og "analyserte" på en gang på den tiden da jeg ikke hadde opplevd noe liknede før av spirituelle opplevelser. Så fikk jeg for mitt indre et bilde av hvordan Mikao Usui hadde mottatt sine innvielser i symbolene. Da slappet jeg også mere av og lot meg fylle opp av det jeg forsto var en innvielse i noe stort. 

Jeg har i mange år jobbet med Reiki energien i behandling og innvielser så kunne kjenne meg igjen i historien jeg fortalte om han på alle mine kurs. 

Historien ble på mange måter lik, med ventetiden før selve innvielsen kom og styrken på den var sterkere en jeg hadde opplevd ved en innvielse. For det jeg kjente på var helt annerledes men det føltes trykt på den tiden å åpne opp når jeg kunne kjenne meg igjen. Det ble også inngangsporten til å senere gi slipp på kontrollen litt og litt ved senere opplevelser.

Tusen takk for at du leste mine ord og tok inn min opplevelse.          

 

Close

50% Complete

Two Step

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.